– Det er Guds velsignelse at vi klarte å komme oss levende hit til dette stedet, sier Takhmina.

Barna leker i portrommet utenfor mens Takhmina ammer lille Miran på bare fire måneder. Hun forteller oss sin historie. Den startet en regntung dag for litt over to år siden i det området som i dag er okkupert av russerne øst for Kherson helt sørøst i Ukraina.

Da russerne kom

Russerne kom så fort at familien ikke rakk å flykte. Soldater smalt opp døra hjemme hos henne, der hun satt alene med sine barn. De kastet henne og barna i kjelleren, mens soldatene ble boende i huset lenge.

De neste ni månedene ble et mareritt, der hun bare fikk oppleve dagslys en eneste gang. Hun og barna turte ikke gå ut. En bøtte ble toalettet til hele familien, en haug med rå poteter og litt grønnsaker innimellom var alt de spiste. Lukten var forferdelig. En pensjonert nabo risikerte livet ved å levere drikkevann til familien noen ganger i uken.

– Barna mine så hunden vår Djik ble sprengt i filler utenfor, og de hylgråt. De månedene var veldig traumatiske for både meg og barna. Jeg var gravid og veldig redd, forteller Takhmina.

Tryggheten

Ukrainske styrker klarte til slutt å ta tilbake området der de bodde. De fikk dermed muligheten til å reise vestover, men klarte ikke å finne et sted de kunne bo permanent. Helt nylig kom hun til den tilrettelagte kjelleren i Mykolaiv der Kirkens Nødhjelp sammen med den lokale menigheten har gjort kirkekjelleren om til et tilfluktsrom for flyktninger med senger, kjøkken, dusj og aktivitetsrom for barn. En nydelig lukt av «borscht»-suppe siver ut fra kjøkkenet, der en frivillig og beboerne lager lunsj sammen.

– For første gang på veldig lenge sover vi nå gjennom hele natten. Vi hører knapt flyalarmene her nede i kjelleren, og det er så stille og godt her. Det føles som vi har kommet til en trygg havn.

Sør i Ukraina går flyalarmen mellom fem og tretten ganger i døgnet denne uka. Det er vanskelig å sove. De aller fleste er tvunget til å ignorere flyalarmene for å få nok søvn.

Folk i menigheten og andre frivillige jobber gratis for flyktningene. I starten av krigen for to år siden hadde de opp mot 100 mennesker boende i kjelleren, og folk lå på gulvet og i gangene på madrasser. Takhmina og barna har hatt besøk av en psykolog denne morgenen og jobber nå med å skaffe seg nødvendige papirer, slik at de kan få sosialstøtte og komme seg videre i livet.

– Jeg er utrolig takknemlig for at jeg og barna får bo en stund på dette stedet, og jeg vet nå at det finnes en gud som har hjulpet meg, avslutter Takhmina.