– Sterk i troen

– Vi er forpliktet til å hjelpe vårt folk, og vi er forpliktet til å være med på å forsterke menneskers liv, sier Bernarda Rojas, leder for det sosiale arbeidet hos vår partner Quiché bispedømme.

Den energiske damen er klar i sin tale. Det hviler et stort ansvar på kirken. Det er et ansvar de tar på største alvor blant annet gjennom opplæring av bønder, beslutnings-påvirkning og humanitær respons.

Stor matmangel

Guatemala står i spenn mellom en ny tid og en vond fortid. Urfolks kamp for likeverd, klimaendringer og dramatisk politisk omdreining er noen av utfordringene i landet i dag. Å styrke bønder i klimakampen, utjevne forskjeller og stå sammen med folket i kampen mot korrupsjon og politisk vanstyre er viktigere enn noen gang.

– Alt går i hverandre. Det går en linje mellom grønnsaksproduksjon og beslut- ningspåvirkning. Derfor har vi flere ulike prosjekter som inkluderer grønnsakspro- duksjon i både tuneller og drivhus og opp- læring i urfolks rettigheter, forklarer hun og legger til:

– Dette er med på å forandre bøndenes liv, forbedre produksjonen og også forsterke kvinners rettigheter og plass i lokalsamfunnene.

Klimaendringene har rammet Guatemala hardt. Gjennomsnittstemperaturen har økt med en halv grad siden 1950 og er forven- tet å øke med en halv grad til innen 2050. 33 prosent har ikke sikker tilgang til mat, og 50 prosent av barna er underernært.

– Det dyrkes rett og slett for lite mat, og matmangelen er stor. Det fører til migras- jon, og folk trekker mot både hovedstaden og ut av landet. Folk lever fra hånd til munn og er avhengig av strøjobber. Mange dager har ikke folk inntekt i det hele tatt, forteller hun.

Derfor er det viktig å gi bønder opplæring i hvordan de kan dyrke i tørke og flom, hvordan de kan bruke naturlig gjødsel og få en innføring i hva slags grønnsaker som tåler klimaendringene.

– Jeg håper vi klarer å få flere bønder til å bli, slik at matproduksjonen øker, og her spiller bispedømmet en viktig rolle for å tilrettelegge for det.

For kirken har det også vært viktig å ivareta urbefolkningens tradisjonelle jordbruks- praksis og å gi mayakulturen en viktig plass i den katolske kirken.

– Kanskje vi en dag kan legge bort det kjemiske jordbruket til fordel for det organiske. Mye av det tradisjonelle jordbruket har blitt borte, men mayaene har det i hodet, hjertet og praksisen. Som vi nå må ta vare på.

Forsterket posisjon

En av bøndene som har fått støtte gjennom prosjektet, er 36 år gamle Maria Sakarias Vicente. Hun ble oppfordret av mannen sin til å lære seg moderne jordbruk på gamle tradisjoner.

– Datteren min trengte internett til å stu- dere, så nå selger jeg grønnsakene slik at hun kan studere, smiler hun.

Hun forteller at det er fint å være med på å bære jordbrukstradisjoner videre, men deltagelsen i prosjektet har også gitt henne en forsterket posisjon som kvinne nå som hun sikrer inntekt og mat på bordet.

– Jeg trives så godt med oppgavene og har spesialisert meg på brokkoli. Så brokkoli og sitron gir både familien min mat og barna utdannelse, smiler hun.

En som er opptatt av kirkens rolle i dagens Guatemala, er biskop Sagastume. Han trekker frem jordbruksopplæringen som Maria er en del av, som et viktig virkemiddel for å styrke folket.

Kirken har et stort engasjement rundt dette i tillegg til å ha en profetetisk rolle. Det er stor migrasjon og en alvorlig humanitær situasjon i hele Mellom-Amerika som bispedømmet engasjerer seg i. Det fører til konflikter, kriminalitet og sosiale utfordringer. Vi jobber for marginaliserte urfolk gjennom jordbruk. Fred og økologi henger tett sammen. Det å gi jordløse bønder en inntekt er et viktig virkemiddel, sier han.

Kirkens rolle er viktig, mener han, fordi det å forene folk er en grunnpilar i alt diakonalt arbeid.

– Dette gjelder spesielt kvinner og jenters rettigheter, retten til å beholde sitt språk og sin kultur og klimatiltak som bevaring av skog og trær, avslutter han.

– Vi er forpliktet til å hjelpe vårt folk, og vi er forpliktet til å være med på å forsterke menneskers liv, sier Bernarda Rojas, led- er for det sosiale arbeidet hos vår partner Quiché bispedømme.

Den energiske damen er klar i sin tale. Det hviler et stort ansvar på kirken. Det er et ansvar de tar på største alvor blant annet gjennom opplæring av bønder, beslutnings-påvirkning og humanitær respons.

Stor matmangel

Guatemala står i spenn mellom en ny tid og en vond fortid. Urfolks kamp for likeverd, klimaendringer og dramatisk politisk om- dreining er noen av utfordringene i landet i dag. Å styrke bønder i klimakampen, utjevne forskjeller og stå sammen med folket i kampen mot korrupsjon og politisk vanstyre er viktigere enn noen gang.

– Alt går i hverandre. Det går en linje mellom grønnsaksproduksjon og beslut- ningspåvirkning. Derfor har vi flere ulike prosjekter som inkluderer grønnsakspro- duksjon i både tuneller og drivhus og opp- læring i urfolks rettigheter, forklarer hun og legger til:

– Dette er med på å forandre bøndenes liv, forbedre produksjonen og også forsterke kvinners rettigheter og plass i lokalsam- funnene.

Klimaendringene har rammet Guatemala hardt. Gjennomsnittstemperaturen har økt med en halv grad siden 1950 og er forventet å øke med en halv grad til innen 2050. 33 prosent har ikke sikker tilgang til mat, og 50 prosent av barna er underernært.

– Det dyrkes rett og slett for lite mat, og matmangelen er stor. Det fører til migras- jon, og folk trekker mot både hovedstaden og ut av landet. Folk lever fra hånd til munn og er avhengig av strøjobber. Mange dager har ikke folk inntekt i det hele tatt, forteller hun.

Derfor er det viktig å gi bønder opplæring i hvordan de kan dyrke i tørke og flom, hvordan de kan bruke naturlig gjødsel og få en innføring i hva slags grønnsaker som tåler klimaendringene.

– Jeg håper vi klarer å få flere bønder til å bli, slik at matproduksjonen øker, og her spiller bispedømmet en viktig rolle for å til- rettelegge for det.

For kirken har det også vært viktig å ivareta urbefolkningens tradisjonelle jordbruks- praksis og å gi mayakulturen en viktig plass i den katolske kirken.

– Kanskje vi en dag kan legge bort det kjemiske jordbruket til fordel for det organiske. Mye av det tradisjonelle jordbruket har blitt borte, men mayaene har det i hodet, hjertet og praksisen. Som vi nå må ta vare på.

Forsterket posisjon

En av bøndene som har fått støtte gjennom prosjektet, er 36 år gamle Maria Sakarias Vicente. Hun ble oppfordret av mannen sin til å lære seg moderne jordbruk på gamle tradisjoner.

– Datteren min trengte internett til å stu- dere, så nå selger jeg grønnsakene slik at hun kan studere, smiler hun.

Hun forteller at det er fint å være med på å bære jordbrukstradisjoner videre, men deltagelsen i prosjektet har også gitt henne en forsterket posisjon som kvinne nå som hun sikrer inntekt og mat på bordet.

– Jeg trives så godt med oppgavene og har spesialisert meg på brokkoli. Så brokkoli og sitron gir både familien min mat og bar- na utdannelse, smiler hun.

En som er opptatt av kirkens rolle i dagens Guatemala, er biskop Sagastume. Han trekker frem jordbruksopplæringen som Maria er en del av, som et viktig virkemiddel for å styrke folket.

Kirken har et stort engasjement rundt dette i tillegg til å ha en profetetisk rolle. Det er stor migrasjon og en alvorlig humanitær situasjon i hele Mellom-Amerika som bispedømmet engasjerer seg i. Det fører til konflikter, kriminalitet og sosiale utfordringer. Vi jobber for marginaliserte urfolk gjennom jordbruk. Fred og økolo- gi henger tett sammen. Det å gi jordløse bønder en inntekt er et viktig virkemiddel, sier han.

Kirkens rolle er viktig, mener han, fordi det å forene folk er en grunnpilar i alt diakonalt arbeid.

– Dette gjelder spesielt kvinner og jenters rettigheter, retten til å beholde sitt språk og sin kultur og klimatiltak som bevaring av skog og trær, avslutter han.