Kirkens Nødhjelp magasinet
Rapport:
Hvordan kan norske politikere bidra til å bekjempe fattigdom, ulikhet og klimaendringer i verden? Det er noe av det Kirkens Nødhjelp prøver å gi svar på med en ny rapport.
Tørke i Zambia, flom i Sør-Sudan, krig i Gaza, Ukraina og Sudan: Dette er bare noen av krisene i verden i 2024. Samtidig vokser ulikhetene i og mellom land, og vi ser eksempler på økt splittelse globalt.
Det er en del av bakteppet for rapporten «Vesten mot resten? Norsk politikk i en globalisert verden», som Kirkens Nødhjelp har gitt ut i år.
Den tar for seg de store utviklingstrekkene i verden: åtte globale trender som bygger opp under økt splittelse, som gjør det van- skeligere for verden å løse store globale utfordringer (se faktaboks).
Kirkens Nødhjelp presenterer også fors- lag til konkrete politiske løsninger for hvordan norske politikere kan håndtere disse utfordringene framover.
– Norsk politikk har betydning også for mennesker utenfor våre landegrenser. Det er det viktig at både politikere og velgere er klar over, sier Aksel Jakobsen, leder for avdeling for kommunikasjon og politikk i Kirkens Nødhjelp.
At rapporten kommer i år, er ikke tilfeldig. I 2025 er det stortingsvalg, og anbefalingene i rapporten gis som innspill til partiene idet de skal lage sine partiprogrammer for den neste stortingsperioden.
– Verden har ressurser nok til å sikre gode helsetjenester, utrydde sult og gjøre slutt på ekstrem fattigdom. Hvor langt vi kommer, handler om politisk vilje, og stort- ingsvalget setter tonen for hvor ambisiøs.
Norge skal være. Vi må huske at sammen- liknet med de aller fleste land har Norge et unikt finansielt handlingsrom med enorme ekstrainntekter fra olje og gass på grunn av krigen i Ukraina. Det gir Norge både mulighet og et særlig ansvar for å bidra, sier Jakobsen.
– Hvorfor er det viktig at Kirkens Nødhjelp prøver å påvirke norsk politikk, blant annet ved å lage slike rapporter?
– Kirkens Nødhjelps oppdrag er å redde liv og kjempe for rettferdighet. Det arbeider vi for hver dag sammen med våre lokale partnere i de landene hvor vi er til stede. Samtidig vil vi påvirke norske myndigheter til å ta ansvar i arbeidet mot klimaødeleg- gelsene og styrke Norges bidrag til kamp- en mot ekstrem fattigdom, undertrykkelse og brudd på grunnleggende menneskerettigheter, sier Jakobsen.
Rapporten ble presentert 12. februar i en fullsatt sal i Litteraturhuset i Oslo, der Kirkens Nødhjelp hadde invitert til debatt.
I panelet satt utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomite Ine Eriksen Søreide (Høyre), generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp og gener- alsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp. Samtalen ble ledet av generalsekretær Catharina Bu i FN-sambandet.
Aksel Jakobsen er leder for avdeling for kommunikasjon og politikk i Kirkens Nødhjelp.
I 2025 vil det være fem år til FNs bærekraftsmål skal nås. Disse målene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
Kirkens Nødhjelp merker mange av de globale trendene i landene organisasjonen jobber i.
– I landene vi jobber i, ser vi for eksempel tydelig at klimakrisen ikke er noe som truer en gang i framtiden; det er en realitet i dag. Ekstremvær, tørke og flomkatastrofer skyver hver dag nye mennesker inn i sult og fattigdom og ødelegger for økonomisk utvikling, sier Jakobsen.
Her kan Norge spille en rolle, påpeker han.
– Det er så urettferdig: De landene som har gjort minst for å skape klimautfordringene, er de som rammes hardest. Da er det utrolig viktig at Norge og andre rike land ikke bruker av bistanden til fattigdomsbekjempelse for å betale for våre internasjonale klimaforpliktelser. Da skyver vi egentlig klimaregningen til verdens fattige.
DETTE SIER RAPPORTEN
Disse åtte trendene påvirker norsk politikk, ifølge Kirkens Nødhjelps rapport «Vesten mot resten»:
Det humanitære systemet er under press.
Langsiktig bistand uthules.
Globale fellesgoder er i konflikt med bistand.
Rike land gir ikke nok til klimafinansiering.
Det er for liten politisk vilje i møte med klima- og miljøkrisen.
Den globale ulikheten øker.
Grunnleggende rettigheter og sivilsamfunn innskrenkes.
Tilbakeslag for likestillingen.
Tekst: Åsne Gullikstad. Foto: Håvard Bjelland.