Snakker åpent om alt som er tabu

Mensen, prevensjon og pubertet er ikke så enkelt å snakke om i et land som Burkina Faso, men det bryr disse jentene seg lite om. Her går praten høylytt om temaer som ofte ties i hjel.

– Hva tenker dere om at mange får problemer med å føde etter kjønnslemlestelse? spør Salimata Sawadogo og ser på jentene som sitter i ring rundt henne.

Temaet i dag er fødsel, og én etter én rekker de opp hånda for å si akkurat hva de mener.

To millioner på flukt

Vi er i en landsby som heter Kelebo utenfor Siby i Burkina Faso. Her driver Kirkens Nødhjelp et kvinnesenter som skal forebygge kjønnsbasert vold. 

Hver uke er Salimata her og har samtalegrupper for unge jenter. Hun lærer dem om rettigheter, men hjelper dem også med å sette ord på ting som det ofte ikke snakkes om. 

Mensen er for eksempel tabu, og mange jenter er verken på skolen eller ute av huset når de har mensen. 

– Kjønnslemlestelse, som vi snakker om i dag, kan gi vanskelige fødsler, forteller hun og legger til at det er viktig å ha åpenhet rundt vanskelige temaer. Kjønnslemlestelse er ikke tillatt i landet, men tradisjonelt gjennomføres det allikevel. 

På senteret har Kirkens Nødhjelp ulike diskusjonsgrupper, både for kvinner og jenter. Vi har psykososial oppfølging og aktiviteter som skal være inkluderende.

Akkurat her vi er nå, er det mange utfordringer. Først og fremst har mange flyktet hit fra angrep på grensen mot Mali. Kamper mellom islamistene og regjeringen i det afrikanske landet har vart i flere år. Tusenvis er drept, og rundt to millioner er drevet på flukt som følge av uroen i landet siden 2015.

– Vil elske hvem jeg vil

Området er preget av vold og overgrep, mange tenåringsgraviditeter og barneekteskap. Samtidig søker mennesker på flukt dekning i kommuner som allerede har store utfordringer. Kvinnesenteret skal også skape gode relasjoner mellom flyktninger og vertskommunen. 

– Vårt mål er å gi jentene selvtillit, lære seg å takle utfordringer i livet og hjelpe hverandre med å løse problemer. 

– For meg er det viktig at jeg får elske hvem jeg vil, bryter en av jentene ut, mens en annen fort legger til:

– Jeg har lært at foreldrene mine ikke skal bestemme hvem jeg skal gifte meg med. 

– Og jeg vil ikke gifte meg med mannen foreldrene mine velger. Jeg vil velge selv, sier en av de andre jentene. 

I landsbyen giftes jenter bort fra de er 14 år, og de fleste jentene på 19 år er for lengst giftet bort. 

Diskusjonsgruppene har økt bevisstheten hos de unge jentene. I tillegg til å løfte ulik problematikk har de det også veldig sosialt. 

– Vi lager mat sammen og lærer oss å være sammen, selv om vi har ulik bakgrunn. Det gjør meg utrolig stolt, sier 14 år gamle Awa Ganou.

Tekst: Anette Torjusen. Foto: Håvard Bjelland.

Tilbake