Kirkens Nødhjelp Magasinet
Syria
Etter å ha mistet både sin mann og sin eldste sønn i borgerkrigen i Syria var Fatima på god vei til også å miste seg selv. Så fikk hun vite om familiesenteret «Beituna» i Damaskus.
TEKST: Arne Grieg Riisnæs. FOTO: Håvard Bjelland.
Det som startet med folkeoppstanden mot Syrias president Bashar al-Assad i mars 2011 og raskt utviklet seg til en fullskala krig, har så langt kostet over 300 000 syrere livet, ifølge FN. Et utall er skadet for livet, og nær halve befolkningen er stadig på flukt. 9 av 10 lever under fattigdomsgrensen og mangler det aller meste. I tillegg til krigen har det syriske folket vært gjennom pandemi, kolera og nå sist et dødelig jordskjelv.
Antallet personer med psykologiske skader etter de voldsomme prøvelsene er vanskelig å tallfeste. En undersøkelse fra en lokal syrisk organisasjon i 2021 gir likevel en pekepinn: 99 prosent av de internt fordrevne i krigsherjede Idlib har symptomer på posttraumatisk stresslidelse, PTSD. Undersøkelsen viste også at 74 prosent av flyktningene i Libanon, samt 76 prosent i Tyrkia, har det samme.
– Så mange ble drept i familien vår. Jeg har i mange år måttet ta meg av egne barn, mine gamle foreldre og min søster. Vi har knapt noe å leve av og bor elendig. Etter en stund kjente jeg at jeg ikke lenger klarte å ta vare på meg selv. Jeg fikk flere sammenbrudd og kunne ikke lenger stå på beina, forteller «Fatima».
– Uten hjelpen fra Beituna-senteret vet jeg ikke om jeg hadde klart meg, sier Fatima.
Fatima er ikke hennes egentlige navn. Vi møter henne på familiesenteret Beituna. Beituna kan oversettes til «mitt hjem» på norsk. Siden 2019 har senteret gitt både fysisk og psykisk hjelp til tusenvis av internt fordrevne som bor i utkanten av Syrias hovedstad Damaskus. Drevet av Kirkens Nødhjelps lokale partner GOPA, og med støtte fra EUs Generaldirektorat for humanitær bistand og sivil beredskap (ECHO), får brukerne alt fra gratis medisiner og helsehjelp til erfarne og spesialiserte psykologer og psykiatere som behandler alvorlige mentale skader.
– Det er alle former for skader som et resultat av krig, fattigdom, voldtekt og vold i hjemmet, misbruk av alle sorter, for å nevne noe. Dette er noe man ikke snakker høyt om, og som særlig mange kvinner tror at de omtrent er alene om å oppleve, sier Dr. Samar, senterets kvinnelige leder.
– Det var naboer som fortalte meg om senteret og anbefalte meg å komme hit, sier Fatima.
Hun forteller at hun de første gangene følte seg veldig utilpass, men raskt kjente at hun ble bedre av samtalene og hjelpen fra det hun omtaler som «et helt fantastisk personale» ved senteret.
– Jeg går til både individuelle samtaler og gruppetimer og er i dag på et helt annet sted. For meg var det helt avgjørende å høre at andre sliter med akkurat de samme problemene og utfordringene som meg. Jeg ante jo at det var andre, men hørte aldri noen snakke om det. Blant annet det at min søster er alvorlig psykisk syk, gjorde også meg syk. Jeg var totalt utslitt og følte at jeg ikke hadde noe liv. Nå har jeg fått troen tilbake, og jeg skal klare meg, sier en smilende Fatima og får umiddelbart et stort smil og oppmuntrende ord tilbake fra Dr. Samar.
– Dr. Samar er et godt, snilt og fantastisk menneske. Før tok jeg vare på alle andre, men ikke meg selv. Uten hjelpen fra Dr. Samar og staben på senteret vet jeg ikke om jeg hadde klart meg, sier en tydelig rørt Fatima.
Som navnet Beituna tilsier, tar senteret vare på hele familien, men legger samtidig særlig vekt på jenter og kvinners helse og myndiggjøring.
– Vi bruker blant annet tid på å forklare brukerne våre at det å bli utsatt for fysisk og psykisk vold fra sin partner, gjerne foran egne barn, ikke er greit. Det skal rett og slett ikke skje noen. Mange tror faktisk at de omtrent er alene om å oppleve slikt. Vi har også mange voldtektsofre som kommer til oss fordi de her kan være helt anonyme. Folk i bydelen har stor tillit til oss og kommer tilbake igjen og igjen, noe vi er veldig glad for, sier Dr. Samar.
– Før jeg kom hit, var jeg i en katastrofal situasjon. Katastrofal! sier «Salima» og feller noen tårer. I snart et halvt år har hun kommet til senteret og fått gratis medisiner og utallige timer hos psykolog. Mannen hennes ble drept under krigen, og hun bor nå sammen med sønnens enke. Hun er russisk og får ifølge Salima ikke jobb. Maten de spiser, får de av snille naboer.
– Jeg har flere sykdommer, men har ikke råd til medisiner. Her får jeg både alt av medisiner og terapisamtaler. Selv om jeg er gammel og syk, har jeg nå et liv igjen takket være de fantastiske menneskene som jobber her – de er min familie, og jeg er så takknemlig og glad i dem alle!
Tilbake