Unfortunately, this page is not translated to Norwegian

You can continue in English or go to the Norwegian frontpage.

– Jeg hadde ikke greid meg uten støtten

Mannen til Tekien Gerima ble drept i krigen i Tigray. Nå prøver hun å stable livet på beina for seg selv og de tre barna sine ved å plante mais med frøene hun har fått av Kirkens Nødhjelp.

Folk strømmer til den åpne plassen i stekende sol. Sekker med frø ligger stablet oppå hverandre. Vi er i krigsherjede Tigray, som akkurat nå er rammet av tørke. 21 millioner etiopiere trenger matvarehjelp utenfra, og vi skal være med på utdeling av frø og jordbruksredskaper utenfor Mekelle.

– Menneskene her lider, og det har vært en kamp de siste årene med krig og tørke, sier Desta Hadera, leder for vår partner i Tigray.

– Hadde ikke overlevd

Mennesker som får utdelt mat
Kidian og Tekian får sekker med maisfrø, gjødsel og jordbruksutstyr.

År med krig og fortsatt harde kamper i grenseområdene etterlot provinsen på
randen av sult. Gård og grunn er plyndret, og folk sliter med å bygge opp gårdene sine. Over 100.000 er drept, og kvinner og jenter bærer usynlige arr av voldtekt og overgrep. En av dem som er hardt rammet av krigen, er Tekien Gerima. Trebarnsmoren sitter igjen alene på gården etter at mannen hennes ble drept. Barna skal ha mat, og hun sliter med å få endene til å møtes. Da krigen
startet, måtte de flykte fra landsbyen.

– Vi måtte løpe uten sko, uten å ta med oss noen av eiendelene våre, forteller hun.

Sammen med naboen Kidian Kiros fikk de med seg barna og kom seg unna angrepet.

Da de etter hvert kunne vende tilbake til landsbyen, var husene deres ødelagt,
dyrene borte og all mat plyndret.

– Vi hadde ingenting igjen, til og med dører og vinduer var stjålet. Hvor begynner man da? spør Kidian. Å skaffe nok mat til tre barn alene er vanskelig, forteller hun.

– Jeg hadde ikke greid meg uten støtten vi har fått, sier hun.

I tillegg til å dele ut frø, gjødsel, jordbruksredskaper og mat hadde Kirkens
Nødhjelp bygd demninger som skulle sikre bøndene vann i tørkeperioder. Demningen samler opp vann fra elva, slik at vannet samler seg og kan fordeles utover jordene.

– Vannet fra demningen har gjort at vi har overlevd matmangel og har klart oss. Det takker vi Gud for, sier Kidian.

Både Kidian og Tekien får maisfrø på utdelingen, fra før har de også fått geiter. De to venninnene forteller at geitene har gitt både melk og en inntekt til familiene.

Stor vannmangel

Desta fra vår partnerorganisasjon forteller at folket i Tigray har en ukuelig vilje til å overleve, men at krigen og tørken har ført mange ut i fattigdom og sult.

Da Tigray var stengt, var det umulig å komme inn i landsdelen. Men takket være
partneren vår klarte Kirkens Nødhjelp å nå frem med nødhjelp til en halv million mennesker selv om alle grenser var stengt.

– Vår tilstedeværelse gjorde det mulig for oss å nå ut, men det var vanskelig. Kontrollposter, angrep og soldater langs veiene gjorde det utfordrende å komme frem med hjelpen, forteller Desta.

mor og barn forran sekker med frø.
Miliat Amare og sønnen Muse er hardt rammet av tørken i Tigray.

Tørken gjør det ekstra krevende for småbarnsmoren Miliat Amare å drive med
jordbruk. I dag har hun fått redskaper slik at hun kan få harvet jorda. Med seg på ryggen har hun sønnen sin Muse.

– Tørken har vart lenge nå, og jeg får ikke klargjort jorda med redskapene jeg har, så jeg er glad jeg endelig kan gjøre det.

Hun er en av forsørgerne i en familie på åtte, så jordbruket er helt avgjørende for
at de skal få mat på bordet.

– Vi har ikke fått høstet grønnsaker på grunn av tørken, så jeg håper dette kan hjelpe oss frem til regnet kommer. Nå er det ikke noe vann i det hele tatt, forklarer hun.

Sulten gnager

Matmangel på grunn av klimaendringer har gjort at mange sulter i Etiopia. Almazlema Berhe har fått støtte gjennom kontanter slik at hun kan kjøpe mat til familien sin.

– Under krigen hadde vi ikke noe å spise. Alt vi levde av, var mat vi fikk fra naboene våre. Vi har ingen gård selv, så vi kan ikke dyrke mat. Jeg har også et handikappet barn, som trenger ekstra oppfølging, forklarer hun.

Under krigen ble også sønnen på 18 år hardt skadet, så hun har et stort forsørgeransvar uten mulighet til å skaffe mat.

– Det gikk dager da vi ikke hadde mat, og vi gikk til sengs uten å spise. Nå ber vi til Gud om at det skal komme regn, slik at naboene våre får en god avling. Slik at vi også får mat, sier hun stille.

Desta forteller at alt Kirkens Nødhjelp startet med før krigen, har gjort at mange
har greid seg. Både vann, brønner og psykososialt arbeid var allerede etablert
og gjorde det mulig å respondere fort.

– Sakte, men sikkert bygger folk opp livene sine igjen. Men mange er traumatiserte, så det vil ta lang tid, avslutter han.

Flere artikler fra dette magasinet

– Vil vare  inn i neste år

– Vil vare inn i neste år

– Vi må ikke tie

– Vi må ikke tie

mann med briller og lila buff
Andakt

Håp i en skog

"Kven er så nesten min?", blei Jesus spurt om i historia om den miskunnsame samaritan.

Støtt Kirkens Nødhjelp sitt arbeid

Din støtte går der behovet er størst

This content is not available in English.