Vannvokter Gimja
Alle i landsbyen ble satt i sving da Woset skulle få vann. I over et halvt år bar de steiner og rør opp i fjellene som ruver over 3000 meter. En av dem som svettet seg til toppen med tunge løft, var Gimja Kassa. Derfor tar hun jobben som vannvokter på største alvor.
Vannet i landsbyen til Gimja har gjort at jenter ikke trenger å bruke tid på å hente vann, men heller kan gå på skolen.
– Ser du det lille punktet der oppe, nesten ved skyene? Helt dit gikk vi. I over et halvt år, smiler 49 år gamle Gimja Kassa.
Bratt og vanskelig
Vi er i Woset utenfor Jinka i Etiopia. Landsbyen er omringet av vakre fjell i
høylandet, det er grønt og frodig uansett hvor vi hviler blikket. Midt i landsbyen
står en av sju vannstasjoner, som er bygd etter den enorme dugnaden fra landsbyen og Kirkens Nødhjelp med støtte fra Knorr Bremse.
– Du kan tro det var hardt arbeid, minnes Gimja. Det er både bratt og vanskelig å
komme seg opp, men skulle vi ha vann, måtte det til, forklarer hun.
Vannmangelen i landsbyen var prekær. Den ligger høyt og langt unna nærmeste
knutepunkt, slik at innbyggerne måtte gå langt for å få vann.
– Den eneste vannkilden vi hadde, ligger lenger nede i dalen. For å komme
dit måtte vi gå gjennom jungelen og ned lange bakker. Og det var tungt å få med
vannet tilbake.
Hun forteller videre at det var flere episoder med vold og overgrep i jungelen mot jentene som gikk i timevis for å hente vann.
– I tillegg var det mye sykdom i landsbyen vår. Det skitne vannet førte til vannbårne sykdommer som diare, oppkast, kolera og en rekke bakterier, sier hun.
For å bygge rør fra vannkilden i fjellene måtte innbyggerne grave plass til rørene
som nå er støpt inn i sement.
Vann har gitt inntekt
Av de sju vannpunktene de nå har i landsbyen, er et av dem ved skolen og et ved
helsestasjonen.
– At vi nå har vann på skolen, betyr at færre dropper ut. Jentene trenger ikke
lenger bruke skoletiden på å hente vann.
Gimja er med i vannkomiteen som har ansvar for at vannpumpene holdes ved like, og at vannet fordeles likt mellom innbyggerne.
– Jeg passer hele tiden på at vannet er rent, og klorer det to ganger i året, forklarer hun.
Hun forteller at for henne har vannet betydd at hun har startet restaurant.
– Jeg serverer nå lunsj, som kan bestå av blant annet egg, injera og ost. Takket være rent vann kan jeg drive restaurant og på den måten få en inntekt, smiler sjubarnsmoren.
I tillegg til hennes restaurant har det dukket opp flere spisesteder og små kafeer
som selger rykende fersk kaffe.
Kirkens Nødhjelps vannsjef i Etiopia, Gedewon Teka, forteller at det skjer store endringer når landsbyer som Woset får vann.
– Det å hente vann er først og fremst en oppgave for kvinnene i Etiopia. Det går
utover muligheten til å ha en inntekt og å gå på skolen, forklarer han.
Ofte må de langt, sier han.
– Her i Woset gikk de i timer for å hente vann, det har jo en stor innvirkning på
hverdagen deres. Nå ser vi at mange har fått en inntekt her, og jentene er tilbake på skolen. Ikke har de utgifter til medisiner lenger heller fordi det ikke lenger er vannbårne sykdommer her.
Støtt Kirkens Nødhjelp sitt arbeid
Din støtte går der behovet er størst